Dikt skrevet av Sigrid Wågan

Sigrid Wågan

Forord:

        Jeg vil med dette takke Sømna kommune på det hjerteligste for kulturprisen 1989.
Den har vært med å få gjort utgivelsen av denne bok mulig.
Jeg vil også takke for stor innsats ved etableringen av Aktivitetssenteret/ Sømnagruppen og Nord-Norsk Pensjonistskole.

Felles innsats skaper trivsel.
8924 Vik i Helgeland 06.09.1989
Sigrid Wågan.
 

                                Sigrid Wågan (1925-1992) er Nordnorsk Pensjonistskoles mor. Uten hennes pågangsvilje ville ikke skolen ha blitt opprettet. Hun var bonde i Sømna. I sine yngre dager fikk hun polio, noe som merket henne for livet. Selv om hun var funksjonshemmet brukte hun mye tid og krefter på flere felter. Hun var samfunnsinteressert, og blant de ting hun fikk etablert var Sømna aktivitetssenter, Sømna Friundervisning og altså Nordnorsk Pensjonistskole.     

Sigrid Wågans Minnefond!

Hun var aktiv i arbeidet med å få til den eksisterende avløserordningen i landbruket og arbeidet iherdig med å gjøre livet lettere for funksjonshemmede, både ved praktiske og kulturelle tiltak. Hun var aktiv i kommunepolitikken, og hun var en av de første kvinnelige tillitsvalgte i landbruksorganisasjonene i Nord.Norge.

Sigrid Wågans minnefond skal gis som honnør til personer og/eller organisasjoner som i hennes ånd har:
arbeidet aktivt for å øke forståelsen for funksjonshemmedes og eldres behov og rettigheter i samfunnet, eller høynet livskvaliteten for enkeltpersoner og/eller grupper gjennom praktiske eller kulturelle tiltak.
 Alle kan foreslå kandidater til prisen. Skriftlige, begrunnede forslag på priskandidater sendes innen årets utgang til:

Sigrid Wågans Minnefond
Nordnorsk Pensjonistskole.
8920 Sømna.
Honnøren gis i form av pris og et diplom og kan deles ut en gang i året.

Hverdagsdikt!

                                   Bønn
Gi meg en drøm jeg kan drømme,
om et mål jeg kan håpe å nå.
Så livskraften fritt får strømme
på den veien som jeg fikk å gå.

Gi meg en tro som kan verne
mot alt som er ondt og smått.
Gi meg en lederstjerne
mot det som er lyst og godt.

                              Stjernespill
Stjerne som funkler på himmelens vell,
lover at noe skal hende i kveld.
Stjerne som lyser så yndig og var
gi meg ditt svar.

Si meg om du kan,
finnes der en mann,
som synes romantikk
er den beste livsmusikk.
En som ikke har
slagverk og gitar,
men en som gjerne vil
se på stjernespill.

Si meg om du kan,
hvor finner jeg vel han
som mitt liv skal gi,
den rette harmoni.
En som ennu tror
tre små ømme ord.
Stjerne hvis han finnes
la han bli min prins.

Stjerne som funkler på himmelens vell,
lover at noe skal hende i kveld.
Stjerne som lyser så yndig og var
gi meg ditt svar.

Til mor!

Du fikk så alfor lite av verdens rikdom og prakt, men så ofte du gav bort en gave, et vennlig ord fikk du sagt. Når du så at en annen trengte noe av det                           som var ditt,
du tok det og gav det til denne,
du smilte så lykkelig blidt.
Du hadde så vennlig en hilsen,
til den som var mindre enn deg.
Du gav av det gode hømøret til alle som kom i din
veg.
Meg gav du tro på livet i motgang når alt var ondt.
I sykdom du gikk omkring meg så kjærlig i dagens
dont.
Jeg hørte deg aldri dømme din neste for feil han
begikk,
du tok den dømte i hånden når andre gav nålestikk.
Du spør kanskje, hvem er dette som har en velsignels
så stor.
Det er den beste av alle, det er min kjære mor.

Vanfør

Ungdommens makt er borte,
tilbake er smertende sår.
Foten er tynn og liten,
og veik når til arbeid jeg går.

Beisk og tung var børen som jeg
i min ungdom fikk.
Tyngst utav alle stener
var andres granskende blikk.

Derfor velsignet og æret,
du som ei skjevheten så.
Du som lot skyene fare,
og lytet mitt være i fred.

Du som aldri sa stakkars armo,
for deg blir ei livet lett.
Men smilende kom meg i møte
du brukte ditt sunne vett.

Du som forstår at jeg gjerne
vil være glad og ung
og helst forsøke å glemme
den bør som er beisk og tung.

En trofast venn:

Du gav meg så herlig en gave
år etter år var du tro,
du gav kvile til arbeidstravet
mitt splittede sind gav du ro.

Du gav drømmer så lette og lyse
du fikk høre min enkle bønn
I din favn skal jeg aldri fryse,
men du fikk aldri ros eller lønn.

Under sykdom var du den beste
du var trofast når andre svek.
Under motgang forsvinner de fleste
som er venner ved moro og lek.

Men du, du er alltid den samme
jeg er hos deg hver eneste natt,
om jeg lever i slott eller gamme,
min seng er så herlig en skatt.

Hver kveld tok du mot med sele
men du knirket vist vi var to,
du buldret innmari med tele
visst du ikke fikk nattero.

Velsignet være din pute
og ditt laken så hvitt som sne.
Du kan lignes med fremtidens skute
der to så ofte blir tre.

Tanker:

Glemte du livets verdier,
lot du dem drukne i mas?
Glemte du skjulte goder,
for utvendig pynt og stas?

Ja,glemt ble den stille lykke,
i kampen om gods og gull.
Kanskje du først blir fattig
vist du får favnen full?

Fattig på skjønne drømmer,
fattig på gode ord.
Er det det beste som hender
at man blir rik og stor?

Kanskje du da synes verden,
er skjev og vanvittig skapt?
Kanskje de største vidunder,
for deg i kampen gikk tapt?

Fant du den skjønneste blomster,
høyt på den kraftigste gren?
Fant du i skyggen kanhende,
en lilje så hvit og ren?

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Arnstein | Svar 15.02.2012 14.00

Hei. . .get er en fin side for oss utflytter..rydder i gamle papirer fra Landbruksvekå og fant dikt av Sigrid som hun fremførte under åpningen.4.7.88.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE