Noen ord om leddgikt.

Leddgikt
Leddgikt er en kronisk autoimmum lidelse som får immunsystemet til å angripe ledd slik at det oppstår betennelse. Leddgikt kan også påvirke enkelte organer som lunger og hud. Immunforsvaret mister oversikten over hvem som er venn og fiende, og angriper sin egen kropp, noe som fører til autoimmum sykdom. Man kan ha et visst arvelig anlegg for å få sykdommen, men andre utløsende faktorer (muligens virusinfeksjoner) antas å medvirke til sykdommen og hvor immunsystemet aktiveres på en ugunstig måte.

Symptomer
Smerter, revmatisk betennelse og tretthet er symptomer som ofte forekommer ved leddgikt. Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse. Leddbetennelsen angriper først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades. Ved blodprøver påvises revmatoid faktor i blodet. Prøven er positiv hos 70-80% av pasienter med leddgikt. Revmafaktoren er et autoantistoff, dvs. et antistoff som er rettet mot kroppsvev som har gjennomgått slike forandringer at det blir oppfattet som fremmed av organismens immunforsvar.   

Hvordan stille diagnosen?
En leddgiktsykdom bruker ofte tid på å utvikle seg. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Det tas også blodprøver for å kunne påvise revmatoid faktor i blodet. Blodprøve alene er ikke nok til å kunne stille leddgiktdiagnose. Når en revmatolog skal stille diagnosen, er det flere faktorer som vil spille inn, som morgenstivhet, antall betente ledd og røntgenforandringer i leddene. Dersom fastlegen har mistanke om at en pasient har leddgikt, må fastlegen henvise pasienten så raskt som mulig til revmatolog.   

Behandling
Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symtomlindrende legemidler og sykdomsdempende legemidler. Det er revmtologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet. Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientens funksjon og generelle livskvalitet. Det fokuseres derfor på demping av betennelsen, redusere smerter, stivhet og andre plager, og å hindre utvikling av feilstillinger og redusert beveglighet. Det benyttes fysioterapi, medisiner og kirurgi. Medisiner som demper det unormale immunforsvaret.

Hva kan man gjøre selv?

Den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap vil derfor være svært viktig.

Tilpasset trening vil styrke musklene rundt ledd. Dette kan være trening i varmt vann, stavgang og tilpassede øvelser i treningssal. Trening i basseng som holder en temperatur på 34 grader virker smertelindrende av avlastende, samtidig som det styrker leddene.

Bruk av praktiske hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. 

Kosthold
Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter. Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, uer, røkt kjøtt og røkt fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsin og sjokolade.

Det kan derfor være viktig at man tester ut hva som er best for seg. Man kan finne fram til dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.

Rundt 0,5 til 1 % av befolkningen har leddgikt. Kvinner rammes oftere enn menn. Hos disse kvinnene debuterer gjerne sykdommen ved overgangen fra ungdom til voksen, rett etter fødsel eller ved overgangsalderen. Denne kjensgjerningen gjør at mange tror en hormonell faktor spiller inn i sykdomsutviklingen. Barnløse kvinner har en økt risiko for leddgikt.

Sykdommens form varierer mye fra person til person. 10 % er tilnærmet friske etter omtrent 2 år. 60-70 % utvikler kronisk men mild sykdom. 20 % utvikler den alvorligste formen med stadig ødeleggelse av ledd. Med god behandling synes det som om disse pasientene kan ha et normalt langt liv.

Kosthold
Pasienten skal ha en protein- og vitaminrik kost, men noen pasienter synes å ha det best på vegetarkost.

MEDIKAMENTELL BEHANDLING.
Alle pasienter som har sikker leddgikt med aktiv betennelse i ledd, skal starte så tidlig som mulig med sykdomsmodifiserende legemidler. Vanligst er metotreksat, som kan settes med sprøyte en gang per uke eller i form av tabletter.  Et alternativ kan være sulfasalazin,( salazopyrin) og av og til kombineres det med plaqenil.

Kortisonpreparater har en meget markert betennelseshemmende effekt og kan ha glimrende virkning på plagene. For best mulig å unngå bivirkningene bør man gi preparatene i kortest mulige perioder og i minst mulige doser.

Imidlertid er det også undersøkelser som viser at langtidsbehandling med kortisonpreparater i lave dose (f.eks. 5 mg prednisolon) reduserer skade på ben og brusk. Derfor går utviklingen i retning av at kortisonpreparater brukes hyppigere enn før, samtidig som man følger opp eventuelle bivirkninger, inkludert osteoporoseutvikling, med hyppige bentetthetsmålinger. Kortisonpreparater kan også injiseres i ledd og har da en god betennelsesdempende effekt.

Fra ca. år 2000 har man fått tilgjengelig en ny gruppe legemidler som blokkerer tumor nekrosefaktor (TNF) og som virker betennelsesdempende og reduserer utvikling av skade på ben og brusk. Disse midlene (etanercept, adalimumab og infliximab) er aktuelle hos pasienter med aktiv sykdom som ikke har hatt god nok effekt av metotreksat. TNF-blokkerende legemidler skal hvis mulig kombineres med metotreksat.

Andre biologiske legemidler er også blitt tilgjengelig. Rituximab retter seg mot B-lymfocytter og er et godt alternativ hos pasienter med leddgikt som ikke har effekt av eller har måttet slutte med TNF-blokkerende legemidler pga. bivirkninger. Abatacept er et annet biologisk legemiddel som kan være et alternativ til TNF-blokkerende legemidler.

I tillegg til kortisonpreparater og sykdomsmodifiserende legemidler trenger mange pasienter legemidler som kan påvirke symptomer, først og fremst smerte. NSAID kan være aktuelt, alene, eller i kombinasjon med analgetika.

FYSIKALSK-MEDISINSK BEHANDLING
Fysikalsk-medisinsk behandling har til formål å gjenopptrene leddenes funksjon, motvirke utvikling av feilstillinger samt lindre smertene. Slik behandling gis parallelt med den medisinske behandlingen.

KIRURGISK BEHANDLING
Revmakirurgi brukes både i tidlige og senere stadier av sykdommen. Av og til gjøres kirurgisk fjerning av synovialhinnen (synovektomi), som er blitt forandret av betennelse, for å hindre utviklingen av en ledd-deformitet og bevirke at sener ikke ødelegges av betennelsesprosessen. På et senere stadium i sykdommen kan man operativt sørge for å korrigere innskrenkninger i bevegelsene og feilstillinger.

Ofte vil det komme på tale å sette inn et nytt ledd (leddprotese). Protesekirurgi er vanligst i kne- og hofteledd, men det finnes også proteser til skulder, albue, håndledd og ankel. Av og til gjøres avstivninger (artrodese), for eksempel i fotroten, såkalt trippelartrodese. Ved skade på ledd kan man også gjøre andre typer inngrep, f.eks. korreksjoner av feilstillinger i forføtter og i hender.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE