Dette er et intervju jeg hadde med Torleif Tausvik!

                                                                                    

                                                                                                                   

                     Minner fra en nær fortid !

 

 Det har vært et liv fylt av strev og slit, men man var tilfreds med at slik skulle det være, sier Torleif Tausvik i Sømna.  Men han hevder at årene på Melstein kunne de vært foruten.

 

Torleif ble født den 10. juli 1906. i Tausvika på Sund, som nr. 6. av 8. søsken.   Hans mor, Thora Inkartine Pettersdtr. var fra Henstein og hans far, Anton Lyder Enoksen var fra Hortavær.  De fikk seg et småbruk i Tausvika og hadde fiske som attåtnæring.

 

Som vanlig på den tiden, var det naturalhusholdning, det var ikke bare å kjøpe på butikken det en trengte. Alle barna måtte hjelpe til. Torleif minnes godt alle de somrene han gjette kyr og sauer. Det gav en sterk ryggrad å ha lært seg å hjelpe til, og ta ansvaret det førte med seg. Årene gikk og barna ble etter hvert voksne. Selv om det ikke var noen rikdom, så holdt de sulten fra døren og klær på kroppen.

 

Den 20. juni 1927. ble Torleif gift med Alice Johanna Sand fra Sandvåg. Det ble holdt dobbeltbryllup, da bror til Torleif, Asle, giftet seg med sin Katinka. Det var en godværsdag med mye folk som møtte opp i kirka. De satte bo i Tausvika og fikk et barn mens de bodde der. Etter en tid bar det til Melstein. En øy som ligger sørvest for Gimlingen, som blir nærmeste nabo. Melstein er kjent som hjemstedet for Sjul i Steine med sine meritter.   

 

På den tiden var det å ro eller segle for de fleste. Få hadde båt med motor. Da de flyttet til Melstein fikk Torleif  låne en motorbåt til å frakte både ku, sau og husgeråd. Fortsatt var tiden ikke så forandret fra barndommen, det var som da å greie seg mest mulig selv. Folk var stort sett tilfreds med det lille de hadde, det var så likt for de fleste. Men å bo og leve på Melstein var en stor utfordring. Det var både tungvindt og ensomt. Man var isolert fra både venner og slekt.

 

På fine sommerdager var livet lettere. Da hadde de selskap av ærfuglen, og det fulgte trivsel med den. Egg og dun ble en viktig attåtnæring. Ærfuglen var tam og folk rundt om på øyene stelte godt med den. De bygde hus til ”ea”, der den kunne føle seg trygg og ha det lunt. Nå er det lite ærfugl, for den rømte da øyene ble avfolket. Minken har også forårsaket at bestanden har gått kraftig ned. Torleif forteller at de solgte dun for kr. 50,- pr. kg. det første året , så gikk prisen ned til kr. 30,- pr. kg. Eggene ble solgt for 10 øre pr. stk. Ellers var det fisken som var hovednæringen. Den ble solgt for 10 øre pr. kg. på Sandvåg, der de provianterte slikt som kaffe, sukker og lignende.   

 

De fikk et barn til mens de bodde på Melstein. I matveien led de ingen nød, selv om det var enkel kost. Det var nok fisk i havet, som de kunne variere med. Gjellosing ble mye brukt, særlig når det var landligge. Da var det å hente tørrfisk på gjellen, og med stekt flesk og poteter til var det et herremåltid. I Terjå (som ligger ca.3 –4 mil fra Kvaløya) drog Torleif 340 uer på en dag. Det ble saltet i en stor tønne, som de hadde mat av. Til husdyra ble det i tillegg til høy, brukt tang, tare og fiskeavfall. Høyfrø, som det ble helt kokende vann over, ble også brukt. Slik drøyde de på stråforet gjennom en lang vinter.   

Etter tre og et halvt år på Melstein flyttet de til Langstrand på Kvaløya. Torleif hadde nå fått seg egen motorbåt. På første turen hadde han ei ku foran og to kalver i bakskotten.   Flyttinga foregikk i oktober og det ble mange turer. Torv og høy skulle også fraktes over. Torleif  forteller at det var en gledens dag den dagen de flyttet fra Melstein.  

På Langstrand trivdes de , og der ble det mer mening med strevet. De fikk to barn til og livet gikk sin vante gang. Men etter noen år skulle det bli store forandringer for familien. Bolighuset  brant ned til grunnen og de mistet alt de eide. De bodde en stund i et lite hus som var ledig. Det ble satt i gang bygging, og etter kort tid hadde de nytt hjem.

Opp gjennom tidene har folk langs kysten vært avhengig av fisket for å livberge seg, så også med Torleif. Han forteller at det meste av fisket ble drevet på ”heimsyn”, men han var også i Gjeslingan og på Lofoten. I Hortavær var han ofte og fisket, da bodde han hos slektninger.  

Torleif minnes en nifst opplevelse han hadde , som nær hadde kostet tre mennesker livet. Det var en tidlig sommermorgen han satt på trappen, da syns han å høre rop fra havet. Han vekte to av sønnene sine, som var hjemme. Gjennom kikkert så de folk på et båthvelv. Det var i siste liten, da det var sterk landvind og langt utpå havet. Så det som kunne blitt en tragedie, ble til livberging takket være snarrådige menn. 

Torleif har drevet med så mangt, blant annet kopping. Det var ikke så uvanlig at folk drev med kopping på den tiden. Det påstås at det hjalp mang en stakkar. Det ble brukt mot tannpine, ryggverk, vondt i beina, svulster og særlig munnsår. Først ble det satt hull på huden, så blodet kom fram. Det ble så tent et lite papir som ble stukket ned i en glasskopp. Da ble luften i koppen brent opp. Så måtte man være snar å sette koppen på der det gjorde vondt. Da ble blodet suget ut. Av og til kunne koppen bli full av blod. Man koppet vanligvis helt til det var fritt for blod. Mang en gang var dette til god hjelp.  

Torleif hevder med rette at folk hadde mere tid til hverandre før. Man gikk på besøk til naboer og kjente, da særlig om søndagene. Det kunne bli ganske folksomt i de små stuene, og da ble det ofte sunget og spilt. Man hadde den moroa en lagde selv, det var ikke fjernsynet som underholdt.

Etter som årene gikk og alderdommen kom, ble naturlig nok helsen dårligere. Alice ble mye plaget av sykdom, og var den siste tiden på Sømna Alders– og sjukeheim. Hun døde i 1983.

Torleif bodde enda hjemme, men har nå vært på sykehjemmet en tid. Han leser mye, hører på radio og TV, og følger med i det som skjer ute i verden. Men ofte går tankene til tiden som var. Torleif er en likenes kar, som alltid er blid og hyggelig, og han har titt og ofte besøk av slekt og venner.  

Det har vært interessant å få prate med Torleif, og jeg takker ham for en hyggelig stund i hans selskap, der minner fra fortiden har blitt levende igjen.  

Av Hildbjørg Olaussen.                                                                                                                   Etterord:  Etter kort tids sykeleie døde Torleif den 13. august 1995. med vemod vi minnes Torleif.

Torleif flekker sild, havets gull.

    

             

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                              .

 

 

[

Sit

 

 

 

                                   

                                    

                                           

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                          

                                                                                                    

 

                                                                       

                                    

                                   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                          

                                                                                                                 

 

 

 Det har vært et liv fylt av strev og slit, men man var tilfreds med at slik skulle det være, sier Torleif Tausvik i Sømna.  Men han hevder at årene på Melstein kunne de vært foruten.

 

Torleif ble født den 10. juli 1906. i Tausvika på Sund, som nr. 6. av 8. søsken.   Hans mor, Thora Inkartine Pettersdtr. var fra Henstein og hans far, Anton Lyder Enoksen var fra Hortavær.  De fikk seg et småbruk i Tausvika og hadde fiske som attåtnæring.

 

Som vanlig på den tiden, var det naturalhusholdning, det var ikke bare å kjøpe på butikken det en trengte. Alle barna måtte hjelpe til. Torleif minnes godt alle de somrene han gjette kyr og sauer. Det gav en sterk ryggrad å ha lært seg å hjelpe til, og ta ansvaret det førte med seg. Årene gikk og barna ble etter hvert voksne. Selv om det ikke var noen rikdom, så holdt de sulten fra døren og klær på kroppen.

 

Den 20. juni 1927. ble Torleif gift med Alice Johanna Sand fra Sandvåg. Det ble holdt dobbeltbryllup, da bror til Torleif, Asle, giftet seg med sin Katinka. Det var en godværsdag med mye folk som møtte opp i kirka. De satte bo i Tausvika og fikk et barn mens de bodde der. Etter en tid bar det til Melstein. En øy som ligger sørvest for Gimlingen, som blir nærmeste nabo. Melstein er kjent som hjemstedet for Sjul i Steine med sine meritter.   

 

På den tiden var det å ro eller segle for de fleste. Få hadde båt med motor. Da de flyttet til Melstein fikk Torleif  låne en motorbåt til å frakte både ku, sau og husgeråd. Fortsatt var tiden ikke så forandret fra barndommen, det var som da å greie seg mest mulig selv. Folk var stort sett tilfreds med det lille de hadde, det var så likt for de fleste. Men å bo og leve på Melstein var en stor utfordring. Det var både tungvindt og ensomt. Man var isolert fra både venner og slekt.

 

På fine sommerdager var livet lettere. Da hadde de selskap av ærfuglen, og det fulgte trivsel med den. Egg og dun ble en viktig attåtnæring. Ærfuglen var tam og folk rundt om på øyene stelte godt med den. De bygde hus til ”ea”, der den kunne føle seg trygg og ha det lunt. Nå er det lite ærfugl, for den rømte da øyene ble avfolket. Minken har også forårsaket at bestanden har gått kraftig ned. Torleif forteller at de solgte dun for kr. 50,- pr. kg. det første året , så gikk prisen ned til kr. 30,- pr. kg. Eggene ble solgt for 10 øre pr. stk. Ellers var det fisken som var hovednæringen. Den ble solgt for 10 øre pr. kg. på Sandvåg, der de provianterte slikt som kaffe, sukker og lignende.   

 

De fikk et barn til mens de bodde på Melstein. I matveien led de ingen nød, selv om det var enkel kost. Det var nok fisk i havet, som de kunne variere med. Gjellosing ble mye brukt, særlig når det var landligge. Da var det å hente tørrfisk på gjellen, og med stekt flesk og poteter til var det et herremåltid. I Terjå (som ligger ca.3 –4 mil fra Kvaløya) drog Torleif 340 uer på en dag. Det ble saltet i en stor tønne, som de hadde mat av. Til husdyra ble det i tillegg til høy, brukt tang, tare og fiskeavfall. Høyfrø, som det ble helt kokende vann over, ble også brukt. Slik drøyde de på stråforet gjennom en lang vinter.a

 

 

 

 

 

 

Torleif flekker sild, havets gull.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Rolf Skaalvik | Svar 01.08.2012 15.24

Dette var "artig" lesestoff, Torleif var min morfars bror (Asle) som også omtales i denne fortellingen. At de bodde på Melstein var nytt for meg.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE