Av– Hildbjørg Olaussen.

På mange måter er vi alle summen av det våre forfedre var. Dydene de hadde, kan være våre dyder, deres styrke vår styrke. Det er en glede å bli kjent med våre forfedre som døde for lenge siden. Vi har alle en fascinerende slektshistorie. Det å finne våre forfedre kan være et av de mest interessante puslespillene vi kan holde på med. Man kan finne mange opplysninger som forteller oss hvem disse menneskene var, når de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret. Slik får vi kjennskap til menneskene bak navnene og får satt dem inn i en sammenheng. En møter mennesker som har levd sine spesielle liv, i en annen tid og et annet samfunn.

                       Mine  besteforeldre Amalie og Håkon!
  Håkon Alfred Winje, f. 25-11-1886. Mosvik i Trøndelag, d. 06-09-1957. Sønn av: Johan Petter Hansen Winje, f. 13-03-1857. d. 03-12-1942. Mosvik, og Emelie Jensdatter Oppegård, f. 20-05– 1862. d. 03-02–1927. Håkon ble gift i Trondheim med 

Amalie Jensine Andreasen Nilsen Sandholm, f. 28-02-1882. d. 01-01-1918. Datter av: Nils Iver Andreas Husand Enge, f. 05-09-1849. d. 1904. Sandholm, og Olive Marie Amundsdatter Angel, f. 24-02-1847. i Hammerfest, d. 21-12-1939.  

Min mor var født i Trondheim den 22-10-1911. og ble døpt i Vår Frue kirke, der også Atle ble døpt i 1958. Familien bestod av Amalie, Håkon og barna Hjørdis, Håkon junior, Erling og Anna Maria (Maja). Etter en tid i Trondheim flyttet familien til Kristiansund i 1913. Der fikk Håkon seg arbeid. I 1914. arbeidet han lyskroner og lampetter i Nordland kirke, som ble innviet samme år. Den første bilen som kom til Kristiansund, ble satt sammen av Håkon. Bilen kom i kasser seksjonsvis. Han var ekspert på magneter både til båt og landbruks– maskiner. I 1915. startet gründeren Håkon Alfred Winje, H. Winjes Mekaniske Verksted. Han ble kjent og aktet for sine kunnskaper og nøyaktighet.  

Etter noen år blev både Amalie og Håkon syke, de fikk tuberkulose og kom på Vonheim Sanatorium på Tingvoll. Julie Krokvik arbeidet som hushjelp og var venninne med Amalie. Så det var hun som reiste nordover til Helgeland med Hjørdis og Håkon. De skulle bo i Sandholmen til moren ble frisk, hos sin onkel og tante. Ole Nilså var bror til Amalie og hadde 7. barn og 1. barnebarn å fostre opp.

Bestefar Håkon blev frisk etter 6. mnd., mens bestemor Amalie døde senere fra 4. barn og bare 36. år. Slik ble det til at Hjørdis og Håkon ble på Sandholmen.  

Bestemor til Hjørdis, Mari Angel (Ovedie Marie Angel) bodde også i heimen. Hun var som  ei mor for Hjørdis. Hun døde i 1939. 90. år gammel. Mor og jeg gikk ofte til Sandholmen for å hilse på Mari Angel. Hun var nesten blind den siste tiden hun levde, men fulgte godt med for det. Jeg minnes at hun strøk meg over håret og at hun likte håret mitt. Det er godt å ha slike gode minner. Jeg fikk aldri møte mine bestemødre, men fikk møte min oldemor.  

Min oldemor, Olive Marie Amundsdatter Angel, f. 24-02-1848. i Hammerfest, d. 21-12-1939. Datter av Amund Angel Olsen, f. 02-07-1818. Lund i Brønnøy, og Anna Marte Hass, f.24-02-1823. d.1888. i Hammerfest. Ovedie Marie ble alltid kalt Mari Angel.

Hun ble gift med Nils Iver Andreas Hussand, f. 05-09-1849. Døde 1904. De fikk 7. barn.  
                                               

   Mor vaks opp i Sandholmen i en stor familie, med mange søskenbarn. Det kunne vel ikke alltid være så lett å være uten mor og far, men livet måtte gå sin gang. Herborg var på alder med mor og de var mye sammen. Mor måtte hjelpe til mye.  Da Marie, den eldste reiste bort, ble det mor som sydde klær. Hun sydde skjorter til mannfolkene blant annet. Hun har fortalt at hun sprettet opp gamle skjorter for å klippe å sy etter. Hun måtte få det til av seg selv. Det var hun som klipte håret på alle i familien. Hun var til stor nytte både ute og inne. På skolen gikk det fint , hun fikk gode karakterer i de fleste fag. Det var på Sand de gikk på skole.  

     Tidlig måtte hun ut å tjene som hushjelp, det var vanlig på den tiden at jenter tok seg huspost. Etter noen år som hushjelp ble mor og far gift. Jeg har mange gode minner fra barndomshjemmet og noe skal jeg berette om. 

Mor laget mye fint handarbeide, og sydde en del til folk i bygda. Ellers var det å melke og stelle dyra. Det å ha et småbruk på den tiden var på gamlemåten. Jeg husker ennå separatoren som duret, og ofte fikk jeg et glass med fløte av mor. Så var det å kjerne smør av fløten. Alt dette tok sin tid. Det var naturalhusholdning på den tiden.

I 1949. fikk vi elektrisk lys og det var en stor begivenhet. Livet ble da mye enklere og mere lettvint. Før vi fikk innlagt lys var det mest parafinlampe vi hadde til lys, senere petromaks. Ser for meg far, når han tente på fjøstærna for å gå til fjøset. Mor melket  og far togge og veske høyet til dyrene. Etter hvert ble det kjøpt mikser, fryser og vaskemaskin.

Vi hadde nok mat, også i krigens dager. Vi hadde fisk, kjøtt, poteter, grønnsaker og melk. Da far var i Lofoten på vinteren, sendte han kasse med ferskfisk, lever og rogn hjem til oss. Kassen ble sendt med hurtigruten.  

Mor var veldig glad i blomster og stelte sin hage med omsorg. Mange stoppet på veien for å betrakte hagen. Da som nå ble det byttet stauder mellom venninner. Jeg som datter minnes den fine hagen. Bare så synd at man ikke har bilder fra den tiden. Hagen var en renessanse hage. Mor hadde et varmt hjerte for oss alle og hun var veldig glad i sine barnebarn. Stor sorg da mor døde 21. mai 1985., bare 73. år.

           Min far ble født i Mosjøen den 17-08-1901. Sønn av Natvik Haugvik og Emilie Nordås. N atvik, min bestefar, drev som baker i Mosjøen en tid. Der ble han gift med Emilie, min

bestemor i 1898. De flyttet til Sømhovdsjøen i 1900  hvor Natvik dreiv som baker og fiskehandler. Noen år seinere ble det flytting til Viksjøen og bygde da det huset som vi kaller ”Foreningen”. Der var både bakeri, butikk og leilighet. Senere i 1921., ble det bygd nytt hus litt nord for foreningen. Det var mitt barndomshjem.  

Far måtte tidlig hjelpe til, det var vanlig på den tiden. Han var også i bakeriet og hjalp sin far med å bake boller og brød. Bestefar hadde notbruk, men da det skulle kjøpes enda en not, ble far sendt nordover for å kjøpe not. Han var veldig ung da og følte stort ansvar ved det. Han var i den forbindelse på besøk hos sine besteforeldre i Mosjøen.

På høsten var det mye folk med på notfiske både i Bindalsfjorden, Ursfjorden og i Vik- Vågen. Bestefar hadde en skøyte som ble kalt ”Gavla” og far sin skøyte var ”Sjøblomsten” .  

Sjøblomsten ble brukt til å frakte pasienter til sykehus, enten Namsos eller Søvik. Det ble også fraktet madrial og ved fra Bindal. Mye ved gikk til bakeriet. Rolf, far til Jan, var motormann da han var noen år eldre. Både før og etter krigen gikk far til Gorseth i Bindal med korn for bøndene. Under krigen kunne han ikke ha lys på, så han kjørte med slukte lanterner. Det var tysk vakt på Sandvåg, som passet på at ikke engelskmannen skulle komme. Far var på Islandsfiske, Lofotfiske og Storsildfiske på Vestlandet. I Haugesund bodde far sin søster, Dagny, som han kunne besøke.

De senere år ble det mest at far drev med husbygging i Sømna. Far var også med på å bygge Vik skole. Han var flink til å fortelle oss historier  fra gamle dager, mang en gang satt vi oppslukt og hørte på han. Far ble litt over 85. år og døde 29. november 1986.  

Dette var et lite innblikk i fars liv, men det er så mye mer jeg kunne skrevet. Men konklusjonen er at min far var en hedersmann som sto på gjennom et langt liv. Ved sin side hadde han sin kone Hjørdis.

           Emilie Berthea Nilsdtr. Nordås Mosjøen, var født 1878. d 1925. Hun var datter av Nils Andreas Ingebrigtsen Nordås, f. 10-03-1849. d. 13-03-1920. og Bergitte Marie Olsdtr. Nordås. f. 14-09-1852. d. 22-08-1928.

Emilie ble gift med Natvik Klingenberg Jensen Haugvik i 1898. f. 1878. d. 1963. Sønn av Jens Olaus Andreassen Sømhovd f. 1837. d. 1920. og Jonette Karoline Ågesdtr. f. 1837. d. 1911.  

Emilie hadde en datter før hun ble gift: Emma Marie Johansdtr. f. i 1895. i Mosjøen. Hun ble telegrafist, men døde ung. Far var Johan Angel Jakobsen Vefsen.

Felles barn med Emilie og Natvik:  Egil født i 1898. i Mosjøen, d. 1913.  Arild  Johan  født  1901  i Mosjøen. d  1986.i  Vik   Ragnar  Klingenberg  født  1908 i Vik, d. 1981.Birger Norman født 1911. d. 1913.Birgitte Egilette født 1914. d. 1914. Hun ble bare 1. dag gammel.Dagny Johanne født 1916. Bosted Haugesund, Rogaland.

Emilie var veldig glad i blomster og å stelle i hagen. Mange fine planter brakte hun hit fra Mosjøen. De brannliljene hun plantet har vi hatt glede av den dag i dag. Hun var veldig nøye og ville ha det pent rundt seg. Da de drev både bakeri og butikk , hjalp hun til på butikken. Min far var veldig knyttet til sin mor og har nok savnet henne mye.   

Bestemor Emilie hadde mye kontakt med bestemor til Jan. Når hun besøkte Julie hadde hun ofte Natvik med seg. Bestemor hadde dårlig hjerte og problemer med pusten, så i 1925. døde hun etter et kort sykeleie. Jeg fikk ikke oppleve å ha en bestemor, det har jeg savnet.

Min oldemor, Olive Marie Amundsdatter Angel, f. 24-02-1848. i Hammerfest, d. 21-12-1939. Datter av Amund Angel Olsen, f. 02-07-1818. Lund i Brønnøy, og Anna Marte Hass, f.24-02-1823. d.1888. i Hammerfest. Ovedie Marie ble alltid kalt Mari Angel.

Hun ble gift med Nils Iver Andreas Hussand, f. 05-09-1849. Døde 1904. De fikk 7. barn.  Her er noen: