Tina henter vann fra brønnen.

 
Tina, mor til Jan.

        

                        Noen glimt fra vår nære fortid. 

Mye har forandret seg siden vi vaks opp, både på godt og vondt. Før besøkte man hverandre uten å ringe først, men nå må man vite om det passer slik. Hver har vist nok med seg selv. Mange har nok mistet gleden av å få noe, da man har lettere tilgang på mye. Men mister man gleden ved å få noe er man fattig.

 

Å ha innlagt vann i heimene var luksus før i tiden. Det var å bære vann i bøtter fra elver og oppkom. Ettervært som tiden gikk begynte folk å legge inn pumpe eller springvann. Det var et stort framskritt å slippe å bære vann. Vik vannverk kom ikke for mange år senere.

 

Mange ting som nå er en selvfølge, måtte man finne ut av selv. For eksempel ble det kokt såpe. Da brukte man talg, kautikksodda og salmiakk. Jeg husker at mor og Anna kokte såpe i lag. Det ble salmiakklukt av klærne. Vi bruktevaskebrett, så da var det å skure og gnikke. Men klærne ble da rene før i tiden også. Så husker jeg at vi laget potetmel. En stor stamp sto nedenfor kjøkkenvinduet. Skrelte poteter ble lagt i vann og etter en tid ble det potetmelk. Mor og jeg brukte ofte poteten til å lage oss godsaker. Vi skrelte poteter som vi skar i skiver og så stekte vi skivene på ovnen.


Minnes at vi barna var ofte hjemme hos Inga, der vi sang og var med på litt nummersalg. En gang vant jeg et par fine "Nesna labber,"og det var alle tiders for meg.

Jeg hadde stor interesse for å lese og også å tegne. "Magne" var et blad jeg var ivrig leser av, og hadde det i mange år.


Mange gode minner dukker ofte opp, ser for meg en sommerdag vi sitter ute og spiser middag. Da er det stekt ørret og en annen dag kan det være kokt ørret. Far har da vært tidlig ute i garna og fått mye ørret. etterpå var det kjempe godt med fili til desser. Det er slike øyeblikk i livet man aldri glemmer.


En stor begivenhet for meg var da far tok skøyta og vi drog til Brønnøysund for å hente Jenny, Ragnar (bror til min far)   og datteren Edel. De hadde bodd og virket i England under krigen, og skulle nå komme til Norge etter at krigen var slutt. De kom med hurtigruten og det var virkelig svært å få se Edel, som jeg syns var så fin. Vi var på samme alder og ble gode venninner, gikk i samme klasse på skolen og besøkte ofte hverandre. Etter hvert ble vi med i speideren og lærte mye nyttig der.

 



Både før og under krigen ble det brukt sikori i kaffen, for å få mørkere farge. Mange kokte kaffen på gruin  for å spare. Under krigen var det ikke kaffe å få tak i. Da fikk man kjøpe erstattningskaffe i poser på butikkene. Kaffen var da laget av brent korn og var veldig dårlig. Som kaffebrød ble det brukt mye tynning. Det ble også brukt jernkake, stekt i grue.

Rundt 1900. tallet var det vanlig med grue, men etter hvert som tiden gikk ble det vedovn for de fleste.

Det var mangel på all slags mel under krigen, bare Hitlermjøl var å få kjøpt. Det var  også rasjoneringskort på mat hele krigen. Frihetsdagen den 8. mai ble feiret på skolen, da gikk alle elevene hele slyngemyra til sand taket.

Både før og etter krigen gikk far med Sjøblomsten til Gårdseter i Bindal med korn og etter mel til bøndene. Under krigen kunne han ikke ha lys på, så han kjørte med slukte  lanterner. Det var tysk vakt på Sandvåg som passet på at ikke engelskmannen skulle komme. 


Å gå til de gamle med blomster var trivelig for en liten jente, de ble så glad og takknemlig. Lina var en av dem, hun husket på meg da jeg skulle gifte meg. Hun ga meg litt myrte for å ha i håret. Det var nok for at jeg hadde gitt henne markblomster. Det var mye mer villblomster før enn det er nå. Det er vel fordi det ikke var kunstgjødsel da. Mange gode minner fra oppveksten, der man kunne  plukke både prestekrage, blåklokke, soleie, bekkeblom, storkenebb,og kose seg med 

det . . Jeg lagde fine kranser av markblomster og la dem i vann så de skulle holde seg lenge. Mye aktiviteter fant man på selv og ble vel oppfinnsom og kreativ av det. Artig å tenke på alle de fine skjellene man fant i fjæra. De kunne brukes både til dyr i fjøsen og mye annet. Mor og jeg la skjeller i hagen. Minnes en nydelig hage som mor var veldig flink med. Jeg fikk også ha en liten hage, som  kanskje var starten på min hageinteresse.

Det hendte at jeg fant småfugler som var skadet, tok de da hjem og ga de mat og omsorg. Neste dag var det så trivelig å gå på lem brua, og sleppe dem ut i det fri. En døde og ble da gravlagt i hagen, pyntet med blomster. 


Her i Vik fikk vi elektrisk lys i 1949. Livet ble da mye enklere og mer lettvint. Men før vi fikk innlagt lys var det mest parafinlampe vi hadde til lys, men senere petromaks. Ser for meg far, når han tente på fjøstærna for å gå til fjøset. Mor melket og far togge og veske høyet til dyrene. Det var vanlig med skumringstime, da satt man og småpratet og slappet av. Det ble da spart på parafinen. Man prøvde å holde varmen i ovnen hele dagen, på det viset var torven fin. Torvet holdt lett på varmen i forhold til veden.

Var mange ganger på torvmyra med far, for å hjelpe til med å sete torv, det var et artig arbeid. Far tok ut jordlommer, som senere ble skåret i skiver. De ble så stablet som en pyramide med den tørre siden inn mot midten. Når de var tørr ble de fraktet til torvsjåen, hvor de ble stablet. Når det ble snø tok far og fraktet torven hjem på en kjelke. Man hadde da brensel hele vinteren. 


Skoletiden var 14 dager skole og 14 dager fri, da var det tid for mye aktiviteter sammen med andre barn. Om sommeren var det håndball  rundt omkring og i Haraldsvika. Det var mange barn som dro til viksjøen og badet, da vi ikke hadde sømmebaseng på den tiden. Ellers var det å gjøre nyttig arbeid som å hesje og luke ugress i gulrotlandet.  Trivdes godt med å gå på skolen. Minnes godt de fine skiturene på Mardalsfjellet og Bjørufjellet. også Skeis turene både  på Sundshopen, Steins-fjellet og malmvatnet. Før vi fikk sommerferie ble det tur til Torghatthullet med skøyten, Gavla, og det var en fin opplevelse, det å gå gjennom torghatthullet. 

På høsten hadde vi potetferie, det samme som høstferie nå til dags. Var vi hos en bonde og satt og spiste kjøttsuppe, så kom det ofte en annen bonde og spurte etter hjelp. På det viset var vi barna veldig ettertraktet til å hjelpe bøndene.


Hjemme hadde vi mye poteter og grønnsaker, som gulrøtter, kålrabi og blomkål. Far var veldig opptatt av et stort felt med dyrking av løk, som han solgte  av. Det ble dyrket erter og en del jordbær. På høsten var vi ofte på turer for å plukke blåbær og tyttebær, som vi laget både syltetøy og saft av. Det var en trivelig tid med innhøsting av poteter og grønnsaker, godt å få noe igjen for det som har blitt gjort. 

Etter hvert ble det kjøpt mikser, fryser og vaskemaskin, men det tok sin tid. I forhold til kronverdien var det dyrere da enn nå. Husker vi hadde en magasin komfyr, magasinet var varmt om morgenen. Vi kunne da koke kaffe på den og kjøkkenet var varmt og godt.
                         

Gjennom generasjoner har folk på Helgeland levd av kystfiske og småbruk. Naturen og livsvilkårene var harde og krevde mye både av mot og styrke av de som skulle livberge seg og overleve. De fleste menn var i Lofoten om vinteren. Kvinner passet hus  og heim. Ofte var det en stor ungeflokk som krevde sitt. Det var ikke lett verken for han som var ute på havet eller hun som levde i angst for mannen. En beinhard kamp for tilværelsen.

   

Det var mest fisk og sild til hverdags og kjøtt eller kjøttkaker til søndags. Men mange forskjellige retter ble laget. Det var ferskfisk, lever og rogn. Fiskekaker, fiskeboller og sildkaker. Til søndagene kunne det bli fårikål, små steik, kjøttsuppe eller sådd. En rett som ble veldig godt likt av de fleste, var flakk sild og nypoteter. Det ble som nå servert rømmegrøt ved mange anledninger. Sankthansaften må det være rømmegrøt, det er tradisjon. Men det er nå kjempegodt med eggedosis også. Husker godt esankthansaften da et kjempestort bål ble  satt opp og

  tent på stranden,  av Kristoffer, og alle barna ved viksjøen samlet seg der. Minnes godt at Gunnhild og Julie kom med en stor bøtte med eggedosis. Du verden kor trivelig vi hadde det.


Det var veldig vanlig å sette melk til syrning for å få til fili rundt om i bygdene, også her i Sømna. Da brukte man melk som ikke var pasteurisert og tilsette da tette (tetti) som man lånte hos hverandre. Krukker eller fat ble da oppbevart på rader og rekker i hyller. Etter et par dager var det tykk fløte på. Det var en nytelse å ha til dessert, gjerne med hjemmelaget flatbrød, sukker, kanel, med saft til.


Ved å tilsette litt tette i melka fikk man nemlig ferdig stivnet tettemelk i løpet av et par dager, og denne ble satt kjølig for videre oppbevaring. Så lenge man hadde god tettemelk (seigmelk) tok man litt av denne og brukte den til neste porsjon melk. Det ble også sagt at man kunne framstille tetti av blader fra tettegrasplanten, men resultatet ble dårlig smak.

For å få tjukkmelk må minst 0,5 prosent av blandingen bestå av tetti-kultur. Tjukkmjølk har fått sitt navn etter sin fyldige konsistens. Sjelden ble ny tette laget, man lånte gjerne tetti av nabogårdene. Mye hemmelighet med hvordan man skulle lage  det, noen viste det nok.

Slik har kulturen og selve tettemelka levd videre gjennom generasjoner.


Det er kanskje lurt å prøve tettegrasplanten.

De slimete bladene på tettegrasplanten inneholder enzymer som får kaseinet (ostestoffet) i melken til å løpe sammen. Bladene ble skylt godt og lagt i en skål med lunken melk som strakst ble satt på et lund sted. Når melken var blitt stiv og seig, ble bladene tatt opp og tettekulturen var ferdig til bruk. Ved tilsetning av 2-3 spiseskjeer tette til en bøtte melk, fikk man ferdig stivnet tettemelk i løpet av et par døgn.

 

Før folk fikk seg fryser var det vanlig å henge fisk til tørk. Den kunne henges rund eller flekkes og saltes 1. døgn. Vask den så og heng eller spikres på en vegg til den blir tørr. Må legges i bløt før koking, både den som er salt og den som er rund. Fin måte å gardere seg på  hvis man er fisklaus. Denne måten er vanlig selv om man har fryser.

I slakterperioden om høsten ble kjøtt saltet og hengt til tørk. Dette for å bevare kjøttet da man ikke hadde fryser. 

Min far sendte en kasse med fisk, lever og rogn med hurtigruten, da han var i Lofoten. Det ble mye godsaker og mange middager.

Det var naturalhusholdning ihvertfall til krigen var slutt. Å ha egen potet og grønnsaker var en selvfølge. Det var ikke bare å dra til butikken for å handle det meste. Mest var det margarin, mel, sukker, kaffe og sirup som måtte kjøpes. Men etter hvert som tiden har gått,  har butikkene alt vi trenger.

 

Dette var noen glimt fra de gode gamle dager, som ikke alltid var så bra, men stort sett likt for de fleste. Man hadde tid til hverandre og viste omsorg, hjalp hverandre hvis noen ble syk eller trengte støtte.


Den tiden man vaks opp har forandret seg. vi har fått oppleve enormt mye fremskritt i denne tidsepoken fra 30 årene til idag. Stadige fremskritt innen helserelatert behandling, som har ført til at flere vokser opp og lever lenger. 

 

Til slutt noen ord som Tjønnøy sa i et intervju jeg hadde med han for noen år siden: Mange vil vel hevde at det var et gledeløst liv de levde, der ute i øyan, uten luksus og stas, men de fant glede i det livet hadde å by på. Selv om det var et slit fra morgen til kveld, hadde de tid til hverandre og en stor takknemlighet og ærefrykt over livet. Nå i våre dager har folk det materielt sett godt, og ingen behøver å få for lite mat. Men det har nok også blitt tapt noe vesentlig og verdifullt underveis.

Blomsterkrans.

Din overskrift

Vaskebrett.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Mona Hanssen | Svar 23.02.2013 12.01

Hei. Du har ei kjempefin hjemmeside. Artig å lese!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE