Dette er et intervju jeg hadde med Jenny og Einar Olsvik

  

                  Jenny og Einar Olsvik 

 

   Av– Hildbjørg Olaussen

    

             

Mange er det som husker sine besøk hos Jenny og Einar, da de bodde i Olsvika. Alle som kom dit, ble møtt med stor gjestfrihet og bare det beste var godt nok. 

 

Einar ble født i Båtnes i Harangsfjord 8. mai 1910. Tre år gammel flyttet familien til Gaupen

der de losjerte en tid. Da Einar var syv år flyttet de til Olsvika. Det ble kjøpt et småbruk og mye arbeid sto i kø for å bli gjort. For å dyrke opp nyland var det spaden, jarnspettet og pekkå som måtte brukes. Jorda var veldig steinrik, så det var store mengder stein som ble plukket og lagt i store hauger. Det ble laget steindråg, en slede med karmer. Når snøen kom ble steinen lastet på  og dradd ned til sjøen og tippet der. For på den tiden gikk alt med håndmakt og det tok sin tid. Først i 1946. fikk de hest.

 

Einar gikk på skole i Kjørsvika. Det var 14 dager skole og 14 dager fri. De hadde skole i den ene stua hos Asmund Kjørsvik, men Einar bodde hos slektninger. Da måtte han ha med seg både sengklær og mat. Det var poteter, fisk, kjøtt, spekesild og tørrmat.                                               

                

                                                      Giftermål

Einar ble etter hvert kjent med ei jente fra Velfjord, Jenny Rugås. Hun var født 20. juni 1908,

og hadde hatt jobb i Oslo i 11. år. Det oppsto kjærlighet mellom de to, og den niende august 1944. ble de gift hos sorenskriveren i Brønnøysund. Under krigen var det ikke lov å gifte seg i kirken. Det var Nasjonal Samling (NS) som bestemte det. Men den 12. august, noen dager senere, ble de velsignet i kirken. Bryllupet ble da holdt den dagen. Med Jenny ved sin side så fremtiden lys ut. Men sorg og glede vandrer i hope, heter det. De mistet den førstefødte, en gutt. Det var en påkjenning og en stor tragedie, som rammet dem. Men både Jenny og Einar sier, med tårer i øynene, at tiden leger alle sår, men man glemmer ikke. Senere fikk de to barn  Steinar og Barbro, som har vært til stor glede for dem.
 
  

                                                        Olsvika

Olsvika er et idyllisk sted som ligger sørvendt til under fjellet og gir livd for nordavinden. Husene ligger høyt og gir en åpen og praktfull utsikt utover Ursfjorden. Et gammelt tuntre løfter sin mektige krone mot himmelen og gir stedet en karakter av tidløs trygghet. Det blir varmt i sørhellinga, og det gir gode muligheter for dyrking.

Jenny og Einar drev mye solbærdyrking for salg. De hadde også et forsøksfelt med solbær. Alt dette krevde mye tid og arbeid. Bæra skulle plukkes til rett tid. Om kveldene var det å pakke bæra i trekasser som Einar snekret. Tidlig på morgenen ble kassene fraktet i trillebåre

ned til sjøen. Videre i robåt til Kjørsvika og melkebilen. Bæra ble så fraktet til Brønnøysund og sendt videre nordover, noen ganger helt til Finnmark. Dette pågikk i mange år, før de gav opp, mye på grunn av dårlig veiforbindelse.       

                                               Småbruker og fisker

Som de fleste karfolka langs kysten var Einar småbruker og fisker. De hadde tre kyr og noen ungdyr. Melkinga var det Jenny som tok seg av. Melka ble separert og fløten ble båret over en sti til Kjørsvika. Før veien til Kjørsvika fra Ånvika ble ferdig, måtte de gå over fjellet til Ånvika. Rundt timen tok det å gå stien. Skulle man handle gikk man helt til Vik. Det ble en lang ferd, og det er vanskelig å forstå hvor tungvint og slitsomt det var for folk. Men var det godt vær rodde man til Ånvika. Senere, da Einar fikk seg motorbåt, dro de ofte til Røytvoll eller Skjelsviksjøen for å handle og levere fisk.
 
 

                                                        Ursfjorden

Ursfjorden har alltid vært en fiskerik fjord og har gjennom tidene mettet mang en munn. Einar forteller at han har vært flere sesonger i Lofoten, Nordøyan og Gjeslingan. Men mest har det vært hjemmefiske. Dessverre er det dårlige havneforhold i Olsvika, for sørvesten og østavinden kommer rett inn fjorden. Ofte var det godt sildefiske om høsten. Det ble da rikelig å salte til spekesild. Det var også et herremåltid å få flakksild og nypotet til middag, og ellers

variere med steikesild. Å ha fisk og sild var av største betydning for livberging fra gammelt av.

 

                                           Positive forandringer

Etter hvert som årene gikk ble det positive forandringer, særlig kommunikasjonsmessig og at de fleste fikk seg telefon. Telefon fikk de den 21. desember 1951. Det ble spleiset på telefon-

stolper og med felles hjelp ble det satt opp telefonlinje. Elektrisk lys fikk de 17. desember 1958. Med dette ble livet mye enklere og mer lettvint. Kjørsvikveien ble ferdig i 1960. Men det skulle gå mange år før veien til Olsvika ble ferdig. Så da de kjøpte seg traktor, måtte de bruke sleperamme fra Kjørsvika til Olsvika. Først i 1973 var veien helt ferdig og de kunne få varer kjørt helt hjem. Det var en gledelig begivenhet etter 35. års søking og kamp. Året etter ble det postrute.

    

                                         Sømna alders– og sykehjem

Nå bor de begge på Sømna alders– og sykehjem. Jenny fordriver tiden med strikking. Einar knyter tepper og puter. Han sier det er rene medisinen å få holde på med denne hobbyen.Nå pryder teppene veggene på sykehjemmet. Putene blir laget på bestilling til slekt og venner.

Heldigvis tar de begge seg tid til å gå på arbeidsstua, for å være med i det sosiale samværet.

Der går praten livlig  om gamle dager og det som skjer nå om dagene.

        
Her ser vi hjemmet til Jenny og Einar med utsikt til Ursfjorden.

Birkebeinerne er knytt av Einar Olsvik.

Einar har knytt dette store teppet av "Birkebeinerne". Veldig vakkert der det henger på sykehjemmet, der alle kan se teppet.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE