Invitasjon

Sømnadialekten har forandret seg mye de siste årene. Vi husker godt hvordan våre foreldre og besteforeldre brukte dialekten. Det var mindre samkvem mellom folk da, i grendeskolenes og før bilens tid. Så det var forskjeller i dialekten fra bygdelag til bygdelag. Våre barnebarn ville nok hatt problemer med å forstå enkelte ord, som for eksempel: Kerst? ( kor hen) eller korst? (korleis), hitet og ditet (for over alt). De sa ho og han, men også hænæ og hånå. Å gang måste me. ( å gå til møtes med).

Når noen har lett for å kjenne en person igjen, da var han kjennspak.

Når noen bråkte mye sa de at dem alabadert så det haurtes på langan lei.

Redskap som de brukte i daglig arbeid kaltes for andørsjår. Visst det var et arbeide som mislyktes gang etter gang, sa de at der låg ainnver idæ. Stoppenål kaltes eimæ. De som ikke fikk det til med arbeidet, dæ vart bære dalk, dem kom kji aflekken. Sa dem vart legan i attkjeppa, altså bakevja.
 

Var det noen som var sur, så satt de no der å fulnappast. Va det en delikat sladderhistorie, så gikk ho stavlaust krengom bøgde. Eit artig ord, næmunt.  Når noe var vrient va dæ abakle ( baklåt). Når noen bodde avsides bodde de abekst eller i asjeklån. Då kun dæ var abakle å kom dit.

Førargelsmakt, det var uforutsett ekstraarbeid. Da ble det så mye bryombrask. Gammelkaran var tidlig oppe om morran. Første måltidet ca. kl. 5. kaltes for føgeldårin. De sa ikke at de hadde måltid, de sa at de holdt matsjekk. Hverdagsmaten var veldig enkel, sild eller fisk og poteter dag ut og dag inn. Suppe brukte de også og grøt til kvelds. For å spise middag brukte de gamle kun en tallerken og en kniv og fem-tindgaffelen. Kniven kalte de bordjongæ. Kokekar som var velbrukt og svarte kaltes en bekar.

Det var en del som gikk på folks intelligens. De var ikke psykisk utviklingshemmet i den tida. I gamle folketellinger er de ofte blitt ført opp som idioter. Om det ikke var fullt så galt, men ikke av de skarpeste, var de små av begreper. Var de sen på skolen var de nebbtørsk, tørrstavar, håbueng. De som var flink, leste før de begynte på skolen- hadde fått vettormen i seg. Den som hadde mindre oppi hodet var vettskållæ. Vettet kaltes for savin. Han ått ikkji savi opi håvi. Hvis en unge var ekstra avhengig av sin mor, var han så kjynnau.
 

De hadde et rikholdig utvalg av kjellsord og det gikk først og fremst ut over kvinnfolka, abøkji, toskføræ, jammerlåkæ. Var hun urenslig va ho ei og sabbæjuræ. Man sa fesjår (jenter) og strikæ (gutter)

Man var snar til å slå ned på de mindre bra egenskaper hos sine medmennesker, men forstod å respektere de som var dugelige og arbeidsomme. En som var vesjin, var snar og lett på foten og fikk arbeidet fort for hånden. Hvis man kom inn i et hus som var rent, pent og ryddig sa de at der var både se å sommi.

Ein som var nysgjerrig var vettensjuk. De hadde mange ord med negativt fortegn som oførnaskele. Et menneske skulle ikke ha stort lyte før det fikk et utnavn hengende ved seg. Det er vell stort sett nesten borte nå.

De var barn av sin tid, de levde et barskt liv, språk og omgangstone ble vel av og til farget av det. De brydde seg med hverandre både på godt og vondt. De kunne gjøre narr av både seg selv og andre. Men det var et ualminnelig godt samhold, og de som trengte hjelp fikk det. Der var ikke trygder den gang og både alderdom og sykdom kunne være vanskelig å komme i gjennom. De tok gjerne imot en handsrekning fra en nabo, men fattigkassen, som kalles sosialhjelp nå, den skydde de som pesten. Hvis det gikk så ille at de kom på kassen, mistet de noe av sitt menneskeverd.

Vi skal ikke ønske gammeltia tilbake, men en del verdier er nok gått tapt underveis. Samhold og respekt for de som er eldre for eksempel. Med flere generasjoner under samme tak, lærte man å ta hensyn.

Dette er utdrag fra Årbok for Sømna 2008.

Kommer du?

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Ivar | Svar 14.01.2016 19.50

DU har gjort ein fin jobb med å samle gamle uttrykk og ord frå dialekten. Her var det fleire ord eg ikkje har vore borti, sjølv om mor mi var frå Kjørsvik.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 22:15

Hildbjørg,er det noen som har foto av Bernhof og Magda ?Det ville være trivelig å kunne

se et bilde av min onkel.

mh
Jan Eidsaa

...
09.10 | 18:41

Hei!
Jeg fant siden din i dag da jeg lette etter min slekt.
Takk for en meget fin historie!
Jeg er barnebarn av Jon Nielsen.

...
04.06 | 18:48

Hei Hildbjørg Aner overhode ikke hvordan jeg kom inn på denne bloggen din. Er KJEMPEIMPONERT over både deg og hagen din!

...
26.04 | 17:10

Hei!
Bare de rosene i sone 4. har jeg i kjelleren på vinteren, ca. 5-6 stk.
de fleste rosene jeg har er mer hardfør og kan greie seg ute.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE